Husmorvinduet toppsvingvinduet

Norges mest solgte vindu startet som en fiks idé i en kjeller. Husmorvinduet kunne snus rundt sin egen akse - dermed var et stykke industrihistorie skapt.
Vindusrevolusjonen startet i 1959, i en kjeller i en trevarefabrikk på Vegsund utenfor Ålesund. Her produserte Harald Kvasnes vinduer i liten målestokk, men syntes at datidens vindusløsninger var tungvinte og lite funksjonelle. Med dette som utgangspunkt begynte han å fundere på og prøve ut mulige alternative løsninger.

Harald Kvasnes fikk en lys idé: Hva om vinduet kunne vendes rundt sin egen akse? Den lokale trevareprodusenten fant en løsning, gjennom å utvikle et nytt beslag. Dette gjorde at en kunne vende vinduet 180 grader rundt, og vaske det fra innsiden. Konstruksjonen av beslaget gjorde også at vinduet fikk et perfekt balansepunkt, og kunne åpnes og lukkes betydelig enklere enn de på tiden eksisterende vindusløsningene.

Med virkning fra 5. desember 1959 fikk Kvasnes registrert patent nr 107 278 for sin ”anordning for beslag for svingvindu”. Det første året ble to hundre vinduer produsert, men etterspørselen var så stor at han ikke klarte å produsere nok vinduer alene. Han tok derfor kontakt med den lokale forretningsmannen Egil Flakk, som med sin kommersielle teft så mulighet for å utvikle et marked for nyvinningen. Dette var utgangspunktet for utviklingen av Husmorvinduet, et revolusjonerende vindu som har gjort at utadslående vindu er den desidert mest brukte og kjente vindustypen i Norge i dag.

Flakk og Kvasnes oppsøkte ulike trevareprodusenter fjernt og nær, og overbeviste produsenter på ulike steder i landet om å satse på produksjon av Husmorvinduet. Det ble inngått avtaler og etter hvert lisenser om produksjon i bedrifter i små lokalsamfunn som H-vinduet Bauge AS i Florø, og Lillerønning Snekkerifabrikk på Singsås.

Husmødre som vasket vindu fikk en ny hverdag med det vendbare vinduet. Vindusvasken ble enklere, og ikke minst tryggere - nå kunne man stå inne og rengjøre utsiden. Folket elsket Husmorvinduet som vokste seg til å bli en formidabel suksess.

På midten av 1970-tallet ble navnet endret til H-vinduet. Vinduet har over årene naturligvis vært gjenstand for stadige forbedringer og videreutvikling, og et vindu fra H-vinduet oppfyller naturligvis de krav og spesifikasjoner som offentlige myndigheter stiller. De seneste årene har det årlig blitt produsert anslagsvis 200.000 enheter av H-vinduet. Som ved opprinnelsen, er funksjonalitet og høy kvalitet sentralt for de som i dag lager det originale H-vinduet.